Jeg skulle til å sette meg på sykkelen og sykle ut av gården da jeg ser mamma komme tuslende rundt hushjørnet. Klokken er halv 8 om morgenen, hun har morgenkåpen på og går barbeint på grusen. Uten et ord går hun bort til meg, klemmer meg. Jeg klemmer igjen.

Slik står vi en liten stund, mumler noen ord om prioriteringer, en unnskyldning fra et ungt hjerte som prioriterer feil og tenker kort, noen ord med håp, noen ord med glede. En kort stund en tidlig morgen i sommerferien.

Jeg er ubeskrivelig glad i deg og Mamma,

mer enn jeg viser,

mye mer.

alltid og foralltid