Noen dager er bare lenger enn andre, det virker som om de skal vare i evigheter, pine deg med hendelser og tanker og følelser som aldri slutter. Timene går saktere enn det som burde være lovlig. Det går i ordentlig snegletempo og ingen kan gjøre noe med det. Nesten ingen.

Endelig ser jeg klokken gå mot en ny dag. 

1. desember - nytt dagshoroskop - politikkprøve - advendtspakkekalender (YAY!) - nytt månedshoroskop - norskfremføring - trening - tur på loftet for å finne nisseluen - 

dagen kommer til å bli lang, men timene som forsvant nå i kveld skal få timene i morgen til å trene litt. Torsdagtorsdagtorsdagtorsdag:
   KOM OG GI MEG LITT FRIIIII!!!!

Noen ganger slår det meg at....

 ...jeg hadde blitt en FANTASTISK....

....naturfotograf :)

Noen ganger, når jeg har vært borte en helg og kommer hjem, angrer jeg på at jeg ikke ble lenger.

I natt skal jeg sovne varm og god, i natt skal jeg drømme søtt.

I går var det ikke på himmelen jeg så stjernene skinne. .

- "She didn't mention anything about you being white." 

                                          - "Maybe she didn't notice."

Fra filmen: Secret life of bees. Perfekt søndagsfilm etter en deilig søndag med bestemor på komlemiddag :)

Det finnes faktisk ekte superhelter,
de er forkledd
som vanlige mennesker.
Du kan ikke se dem,
men det betyr ikke at de ikke finnes.

• 3 timers middagslur med mamma
• 1 time alene i fremmed hus sammen med
• 5 kapitler religion
• 2 selskapssyke katter

Avslutt alt sammen med 1 teskje honning rørt ut i varm steamet melk i en søt mummikopp. Miks dette med 4 sider med Rumleskaft (verdens søteste eventyr) og du har oppskriften på en deilig, rolig og avslappende kveld :)

For første gong sia den dagen kunne merka ho følelsen av frykt bre seg i kropp og sinn. På eit vis var det godt. Ho kjende seg meir levande slik, liksom ho endeleg kunne kjenne seg sjølv igjen, kjenne varmekablane gjennom både golvpanelet og

 raggsokkane 

ho hadde tatt på seg

denne kalde vinternatta.

Senga var kald, den var ikkje trygg lenger, ho vert alt for STOR! Natta var mørk og full av skuggar og ho var sikker på det satt eit monster inne i kjoleskapet. 

Ved sia av senga låg det ei tjukk bok full 

av historier man kan flykte inn i, ho leste 

rundt 50 sider før ho ga opp. 

Den berbare datamaskinen hadde ei flunkande

ny speleliste som liksom skulle skape gode tankar

og smil om munnen. Ho høyrde ein av songane heilt ut,

dei andre fekk ikkje spele i meir enn eit halvt minutt

- toppen. 

Vonde tankar og mareritt.

Augo var ikkje tunge, ho satt i senga og kjende korleis mareritta angreip ho. Slikt burde ikkje vore lov! HO VAR HEILT VAKEN FOR FAEN! Kunne ho ikkje får vere aleine då eingong? Det nytta ikkje, ho kunne ikkje rømme –kvar skulle ho gjere av seg?

Ho sto opp, tok på seg vinterkåpa og gikk ut. 

Det var godt å kjenne den kalde nattelufta, trekke pusten dypt inn og endeleg klare å puste igjen. Ho gikk litt bortover gata, langt inne i draumane sine. Vinden blåste rett gjennom pysjbuksa hennar. Ho visste godt kor ho helst skulle vore no. Ho ønska seg inn i trygge varme armar, ho ønska at desse armane klemde ho ordentleg, men ikkje så hardt at ho kjende seg kvelt, bare kjærleg –slik som så mange gonger.

”berre synd du driv og dyttar armane frå deg då.” sa ein refleksjon av ho sjølv i frå eit mørkt bilglas. Årh, ho hata når ho visste ho hadde rett om at ho gjorde feil, men likevel gjorde ho feil, berre for å bevisa for seg sjølv at ho hadde rett. Ho skulle ønske nokon forsto kva ho trengde, ordentleg, utan at ho behøvde sei det høgt.

”Om du berre forsto ein smule av det.” sa ho til seg sjølv. ”om berre nokon kunne forstå noko av det”. No var ho så kald at det stakk når pysjbuksa kom borti låret hennar. Ho gikk tilbake, inn i det varme huset, inn den mjuke og store senga. Nok ein søvnlaus natt, nok ein lang dag i morgon.

Om berre natta ikkje var

så lang, 

om berre tida kunne 

gå litt raskare, 

"Om berre du itt nærmare og eg litt mindre redd."

I don't need any reason to love you, I just do.

Driver jeg med spionasje eller sabotasje eller søker jeg tillatelse til å reise inn i landet for å drive med terroristiske handlinger? Har jeg noen gang vært med i noe som har med Nazi Tyskland eller deres allierte å gjøre?

Beklager kjære USA, men jeg tror ikke engang Saddam eller Hitler hadde svart ja på slike spørsmål... Og hallo? Hvordan skal jeg kunne ha vært med på noe som skjedde 47 år før jeg ble født?

TulleUSA ... 

Noen dager skulle jeg ønske jeg fremdeles trodde man kunne grave seg til Kina. Ikke fordi jeg har lyst til å reise til Kina, men det hadde vært greit å ha en grunn til hvorfor man skal grave seg ned...

12 turer, 18 kvelder. Det føles som tusen turer og et år, minst!

Ingenting skjer, jeg ender hver kveld opp foran tredøren i det gule huset, like hel, bare litt overrasket, en smule glad og relativt sint og oppgitt. 12 kvelder, alene i gater som ikke har gatelys engang. Skoger der månelyset ikke trenger inn, sletter der det bare er meg og et evig ekko og milliarder av gressstrå. Håpløst alt sammen, jeg er jo "trygg". Visstnok.

Å skrive alt det du tenker men ikke tør si hjelper ingen. Spesielt ikke deg selv.

Å telle tusenvis av babymatprodukter på Rimi setter tankene litt i sving. Spesielt når man ikke har noe bedre å tenke på der og da. Ikke at jeg har lyst til å bli gravid nå eller noe, men det er mye man skal tenke og huske på, mange valg man skal ta. For eksempel: Lapskaus eller fiskegrateng til den lille til middag? 

En hel dag på stavanger forum med foredrag, virkelige historier, skuespill og tullete komikere setter også tankene i sving. Hvem er jeg? Hvor er du?, er du virkelig her for meg, ordentlig og virkelig og kun fordi du vil? Hva skal skje med fremtiden? Hvordan har folk det egentlig? Er jeg oppmerksom nok? Er jeg overfladisk? Krever jeg for mye? tusenvis av spørsmål og tanker, kjenner jeg trenger en løpetur! 

27 meldinger ligger i kladden på mobilen min. 

Det er bare de jeg har valgt ikke å sende deg... 

Merkelig nok har jeg på følelsen av at det kommer til å bli enda flere fremover.

savn <3