Jeg leste ut boken min i går, utrolig merkelig bok. På mange måter gripende, dyp, vakker og trist, men likevel av og til litt for dum?

Nesten. 

Kanskje. 

Nei ikke dum, bare umulig for utenforstående å forstå. Hvordan skal man kunne lese og forstå historien til et barn som aldri  har opplevd kjærlighet fra foreldre eller noen rundt dem, når man ikke har vært i en liknende situasjon selv?









Ikke vet jeg, "men jeg glemmer deg aldri". 

På tross av nærmere 9 timer sammenhengende søvn var kroppen hennes utslitt. Fremdeles, etter så mange timer, følte hun seg mørbanket. Øynene hennes var tørre, trøtte og hovne.

Likevel var det noe over denne dagen og den natten som hadde gått 

som gjorde at hun følte seg klar. For hva? Ikke vet jeg, 

du får spørre henne...

Gråter du nå? Gråter du virkelig så vakkert?

Eller kanskje dette ikke er gråt, kanskje det ikke er tårer, men trøst? Trøster du oss?

Sender du milliarder av dine nydelige, fredlige engler i flokk ned, for å gjøre himmel og jord vakkert, hvitt, rolig og vidunderlig. Uansett, jeg elsker det!

Jeg er glad.

Rolig,

men likevel hoppende glad. Tusen takk<3

I går hadde jeg mest lyst til å krype inn her, finne en stor seng og bli der, helst uten at noen fant meg. Han snudde dagen min helt om! Totalt! Uten at jeg vet hvem han er eller hva han heter eller noen ting som helt. FANTASTISK! Så kom nr2, da toppet alt seg. Jeg lo så det gjorde vondt inni meg, og det var, (som du selv påpekte), oppriktig.

Da var jeg glad jeg ikke hadde krøpet inn i hullet.

I dag vil jeg heller ikke krype inn, i dag er en fin dag. Jeg vet ikke hvorfor, jeg har ingen grunn egentlig. Det bare er det. Og så leser jeg verdens søteste, fæleste, vakreste og tristeste bok (nesten, kanskje). "Men jeg glemmer deg aldri"

Og det gjør jeg heller ikke, glemmer deg. Aldri.

Når jeg blir gammel og pensjonert skal jeg finne meg et bibliotek. Der skal jeg vandre rundt dagen lang, se litt i forskjellige bøkene, rydde litt slik at ting står slik de skal, lese tittelen på bøkene, drømme. Jeg vil kjenne på bøkene, lukte på dem, åpne dem uten å egentlig lese dem, drømme.

Ah, for et liv.

Tenk at jeg prøvde faktisk å vekke deg, men man trenger søvn.
Alle trenger søvn, av og til. Ikke alltid.

et egg knust og et sprukket. Det var vel ikke annet å forvente…

DET ER ET NYTT ÅR OG JEG SETTER STREK ! 

                                                                                                  .

Derfor kan du bare glemme å lese alle gamle innlegg, de er gått ut på dato (men jeg vil ikke slette dem, det er ting jeg kanskje en dag vil grave frem igjen). Siden jeg begynner på nytt, vil det komme er nytt "this is me" innlegg i kveld eller i morgen :) ! so ppl, ENJOY !