Jeg sitter på gulvet på rommet mitt, har snakket i telefonen og får ikke meg selv til å reise meg. Jeg lader opp til å reise :)

Pakket og klar til nyttårsfeiring i MEXICO!!!!!! Fytti, kan ikke helt tro det! Jeg pakker sommerklær, bikini, shorts og solhatt. Nei, jeg eier ikke pene solhatter, hehe. - Og hvis noen lurte, jeg pakket med meg den i midten. *rekkertungeavmegselvsmiley*

Vanligvis er det du som forstår alt, i dag forsto du ingenting. Jeg tenker at alle kan ikke være like flinke i alt, alltid. For eksempel er jeg utrolig dårlig til å lakke neglene, og av og til, er jeg utrolig dårlig til å si det jeg mener og tenker og føler. Det er bare slik det er.

Og det er ok :) (selv om jeg hater det mer enn du aner..)

Ingenting er bedre tanketerapi enn shopping når man trenger å få tankene over på helt andre ting enn det du tenker på... (Ja, den setningen var lang og rotete men det blir ditt problem).

Konsert med BigBang fungerer og ganske bra :) Spesielt hvis man først skal drikke litt vin med Monica <3 

Aner du hvor deilig det er når noen en gang i blant sier de riktige tingene? Eller bare forstår deg? Eller når noen bare er der uten å egentlig gjøre noe utav det eller si noe spesielt om noe?

Like deilig som min venn Bert <3 Han er deilig han! 

Ja, det er veldig deilig.

I morgen er det den 15.desember. Onsdag 15. desember. ”Hva så?” tenker du kanskje. ”ååh, BigBang-konsert” vil noen andre tenke. 

Bigbang – Play Louder

Vel, right now, og egentlig i det hele tatt, er det ikke det den 15. er symbolet på for meg. Den 15. (ja, nå har jeg skrevet det 4 ganger…), er bare dagen som skulle vært, dagen der det skulle skje.

Slik føler jeg meg for tiden, av og til

Så klart skjer ikke ting slik jeg vil,

eller når jeg vil.

Den 15. ble flyttet frem,

TO ganger…

Til når?

Hemmelig.

Jeg tror ikke du husker hva som skulle skje den 15. Du har GARANTERT glemt det! Eller så har du bare glemt å bry deg.
Jeg vet du ikke vet det har blitt flyttet, du har ikke spurt. Jeg kunne sikkert fortalt deg det, men jeg er lei av å mase og klage og å være den som tar ting opp, alltid.

Jeg er egentlig ganske sikker på at hun vet hva som skulle skje den 15. Hun har bare glemt det i alt det andre.

 Jeg bærer min maske veldig bra, bedre enn jeg tror selv, bedre enn jeg trodde jeg var i stand til.

Før eller senere må du lære deg å ikke alltid forvente at folk skal kunne/ville stille opp for meg. Noen ganger må du klare deg selv.

Nei nå lyver jeg: som regel må du klare deg selv.

 Men det er alltids lov til å håpe likevel?

drømme litt også... 

....kanskje?

arrrg, kulden har angrepet hele kroppen min!! Sitter i tykk ullgenser og fleecepledd og fryser som en chihuahua i 30 cm snø.... Egentlig er jeg ikke syk heller, det er det verste : /

La meg nedpå sofaen for å drøse litt, der sovnet jeg og lå et par timer i feberfantasier, nå føler jeg meg relativt doomed. Hovedproblemet mitt? : 

JEG HAR IKKE TID TIL Å VÆRE SYYYYK! 

En kiwi

to glass appelsinjuice

en banan

en skive med flykrasj

en kopp te med honning

....og en halv liter vann 

-hvis ikke dette redder meg så er det skjebnene som gjør meg syk akkurat NÅ :( 

Når man får søte rudolfbamser fra Name it i julekalenderen av Monica, blir man minnet på hvor mye små gleder kan bety i hverdagen :)

Hm, akkurat nå forvirrer jeg meg selv. Tror jeg.

Eller er det bare du som forvirrer meg? Jeg er faktisk ikke sikker, men tanken på den siste er den jeg helst vil glemme, det kan jeg nemlig ikke gjøre noe med. Eller?

Nå surrer jeg ordentlig...Kanskje jeg burde få meg en powernap?

Gratulere med dagen min kjære Helene!! 

Du var der nesten helt fra begynnelsen (i hvert fall så lenge jeg kan huske...). Og vi har utrolig mange kjekke minner sammen! 

Barndomsminner...

Sommerminner

Tulleminner....

Minner fra sene kvelder...

Spiseminner....

Latterkrampeminner

Båtturminner

Juleminner...

Og maaaaaange andre ubeskrivelige og av og til illeluktende minner  :)

DU ER FANTASTISK!

Jeg elsker deg <3

Jeg vet ikke egentlig hva jeg skal si, men morsomt -DET VAR DET ABSOLUTT! Det var den kvelden jeg trengte for å holde ut til juleferien :) Thank you guys <3

(selv om rommet mitt er bomba og lukter drit, fortauet bør vaskes og kroppen fremdeles er sliten :P )

I dag er det ENDELIG torsdag!!!

 Å! Som jeg har gledet meg.

Nå må bare Monica ta kontaaaaakt!!! (det virker som om du har forsvunnet helt fra jordas overflate...)

Noen dager er bare lenger enn andre, det virker som om de skal vare i evigheter, pine deg med hendelser og tanker og følelser som aldri slutter. Timene går saktere enn det som burde være lovlig. Det går i ordentlig snegletempo og ingen kan gjøre noe med det. Nesten ingen.

Endelig ser jeg klokken gå mot en ny dag. 

1. desember - nytt dagshoroskop - politikkprøve - advendtspakkekalender (YAY!) - nytt månedshoroskop - norskfremføring - trening - tur på loftet for å finne nisseluen - 

dagen kommer til å bli lang, men timene som forsvant nå i kveld skal få timene i morgen til å trene litt. Torsdagtorsdagtorsdagtorsdag:
   KOM OG GI MEG LITT FRIIIII!!!!

Noen ganger slår det meg at....

 ...jeg hadde blitt en FANTASTISK....

....naturfotograf :)

Noen ganger, når jeg har vært borte en helg og kommer hjem, angrer jeg på at jeg ikke ble lenger.

I natt skal jeg sovne varm og god, i natt skal jeg drømme søtt.

I går var det ikke på himmelen jeg så stjernene skinne. .

- "She didn't mention anything about you being white." 

                                          - "Maybe she didn't notice."

Fra filmen: Secret life of bees. Perfekt søndagsfilm etter en deilig søndag med bestemor på komlemiddag :)

Det finnes faktisk ekte superhelter,
de er forkledd
som vanlige mennesker.
Du kan ikke se dem,
men det betyr ikke at de ikke finnes.

• 3 timers middagslur med mamma
• 1 time alene i fremmed hus sammen med
• 5 kapitler religion
• 2 selskapssyke katter

Avslutt alt sammen med 1 teskje honning rørt ut i varm steamet melk i en søt mummikopp. Miks dette med 4 sider med Rumleskaft (verdens søteste eventyr) og du har oppskriften på en deilig, rolig og avslappende kveld :)

For første gong sia den dagen kunne merka ho følelsen av frykt bre seg i kropp og sinn. På eit vis var det godt. Ho kjende seg meir levande slik, liksom ho endeleg kunne kjenne seg sjølv igjen, kjenne varmekablane gjennom både golvpanelet og

 raggsokkane 

ho hadde tatt på seg

denne kalde vinternatta.

Senga var kald, den var ikkje trygg lenger, ho vert alt for STOR! Natta var mørk og full av skuggar og ho var sikker på det satt eit monster inne i kjoleskapet. 

Ved sia av senga låg det ei tjukk bok full 

av historier man kan flykte inn i, ho leste 

rundt 50 sider før ho ga opp. 

Den berbare datamaskinen hadde ei flunkande

ny speleliste som liksom skulle skape gode tankar

og smil om munnen. Ho høyrde ein av songane heilt ut,

dei andre fekk ikkje spele i meir enn eit halvt minutt

- toppen. 

Vonde tankar og mareritt.

Augo var ikkje tunge, ho satt i senga og kjende korleis mareritta angreip ho. Slikt burde ikkje vore lov! HO VAR HEILT VAKEN FOR FAEN! Kunne ho ikkje får vere aleine då eingong? Det nytta ikkje, ho kunne ikkje rømme –kvar skulle ho gjere av seg?

Ho sto opp, tok på seg vinterkåpa og gikk ut. 

Det var godt å kjenne den kalde nattelufta, trekke pusten dypt inn og endeleg klare å puste igjen. Ho gikk litt bortover gata, langt inne i draumane sine. Vinden blåste rett gjennom pysjbuksa hennar. Ho visste godt kor ho helst skulle vore no. Ho ønska seg inn i trygge varme armar, ho ønska at desse armane klemde ho ordentleg, men ikkje så hardt at ho kjende seg kvelt, bare kjærleg –slik som så mange gonger.

”berre synd du driv og dyttar armane frå deg då.” sa ein refleksjon av ho sjølv i frå eit mørkt bilglas. Årh, ho hata når ho visste ho hadde rett om at ho gjorde feil, men likevel gjorde ho feil, berre for å bevisa for seg sjølv at ho hadde rett. Ho skulle ønske nokon forsto kva ho trengde, ordentleg, utan at ho behøvde sei det høgt.

”Om du berre forsto ein smule av det.” sa ho til seg sjølv. ”om berre nokon kunne forstå noko av det”. No var ho så kald at det stakk når pysjbuksa kom borti låret hennar. Ho gikk tilbake, inn i det varme huset, inn den mjuke og store senga. Nok ein søvnlaus natt, nok ein lang dag i morgon.

Om berre natta ikkje var

så lang, 

om berre tida kunne 

gå litt raskare, 

"Om berre du itt nærmare og eg litt mindre redd."

I don't need any reason to love you, I just do.

Driver jeg med spionasje eller sabotasje eller søker jeg tillatelse til å reise inn i landet for å drive med terroristiske handlinger? Har jeg noen gang vært med i noe som har med Nazi Tyskland eller deres allierte å gjøre?

Beklager kjære USA, men jeg tror ikke engang Saddam eller Hitler hadde svart ja på slike spørsmål... Og hallo? Hvordan skal jeg kunne ha vært med på noe som skjedde 47 år før jeg ble født?

TulleUSA ... 

Noen dager skulle jeg ønske jeg fremdeles trodde man kunne grave seg til Kina. Ikke fordi jeg har lyst til å reise til Kina, men det hadde vært greit å ha en grunn til hvorfor man skal grave seg ned...

12 turer, 18 kvelder. Det føles som tusen turer og et år, minst!

Ingenting skjer, jeg ender hver kveld opp foran tredøren i det gule huset, like hel, bare litt overrasket, en smule glad og relativt sint og oppgitt. 12 kvelder, alene i gater som ikke har gatelys engang. Skoger der månelyset ikke trenger inn, sletter der det bare er meg og et evig ekko og milliarder av gressstrå. Håpløst alt sammen, jeg er jo "trygg". Visstnok.

Å skrive alt det du tenker men ikke tør si hjelper ingen. Spesielt ikke deg selv.

Å telle tusenvis av babymatprodukter på Rimi setter tankene litt i sving. Spesielt når man ikke har noe bedre å tenke på der og da. Ikke at jeg har lyst til å bli gravid nå eller noe, men det er mye man skal tenke og huske på, mange valg man skal ta. For eksempel: Lapskaus eller fiskegrateng til den lille til middag? 

En hel dag på stavanger forum med foredrag, virkelige historier, skuespill og tullete komikere setter også tankene i sving. Hvem er jeg? Hvor er du?, er du virkelig her for meg, ordentlig og virkelig og kun fordi du vil? Hva skal skje med fremtiden? Hvordan har folk det egentlig? Er jeg oppmerksom nok? Er jeg overfladisk? Krever jeg for mye? tusenvis av spørsmål og tanker, kjenner jeg trenger en løpetur! 

27 meldinger ligger i kladden på mobilen min. 

Det er bare de jeg har valgt ikke å sende deg... 

Merkelig nok har jeg på følelsen av at det kommer til å bli enda flere fremover.

savn <3 

Virkelig;
det finnes nesten ikke bedre måter å våkne opp på.

Plutselig sto du bare der, ved siden av meg.

"Er denne ledig?"

Jeg nikket, litt småforvirret, kanskje litt irritert. Er det virkelig så vanskelig å tenke seg til at en person som sitter alene på en huske kanskje gjør det av en grunn?

"Vil du ha en?" 

Jeg tok i mot muffinsen du holdt mot meg, tvang frem et smil og så ned i bakken. Av en eller annen grunn følte jeg meg litt dum, flau nesten.

Jeg aner ikke hvor lenge vi satt der før du sa noe, jeg husker ikke direkte hva det var eller hvordan du til slutt fikk ordene ut av meg, men jeg satt nå der og fortalte deg alt. En fremmed person, totalt ukjent, og der satt jeg og la ut om alle mine tanker og alle mine følelser. Uten å egentlig si så mye tilbake, fikk du meg til å føle meg bedre, mindre alene, mindre håpløs. Jeg følte jeg fikk litt kontrollen igjen.

Hvor kom du fra? 

Hva heter du? 

Hvorfor kom du?

Hvem er du for meg?

 -ingenting betydde noe der og da. Jeg håper å se deg igjen! 

Du snudde dagen min helt om,

 you made my day :)

Av og til skulle jeg ønske du ikke hørte på hva jeg sa, men at du visste hva jeg trengte og ønsket likevel.

Jeg tuller mye for tiden, -hvorfor kjøpte jeg meg ikke t-shorte på landsleiren:
 Jeg bare surrer.

lalalalasurrehodebrilleslangeleseløve. 

Brilleetuiet mitt ser veldig brukt, gammelt og kult ut...

....jeg har slitt det ut selv.

Hun lå lys våken og hørte på den nesten rytmiske pusten hennes som ble tyngre og tyngre. Kan ikke sovne, må ikke sovne. Plutselig var hun lys våken, øynene hadde i et par sekunder lukket seg og hun hadde sett den samme serien med bilder hun så mange ganger hadde sett før. Hun kjente dem altfor godt, kunne beskrive hvert eneste bilde, hvert eneste øyeblikk og hver eneste følelse til den minste detalj. Raskt satte hun seg opp i sengen og i et desperat forsøk på å flykte fra alt skrudde hun musikken på fullt.

I scream it to the nothingness,

There ain't nothing that I need.

Well, hot and heavy, pumpkin pie,

Chocolate candy, Jesus Christ,

Ain't nothing please me more than you.

Ahh Home. Let me come home

Edward Sharpe & The Magnetic Zeros – Home

Hvorfor ikke bare legge seg ned i sengen? Hvorfor ikke bare lukke øynene og dra med Jon Blund til drømmeland? Hun hadde gjort det før; drømt om enhjørninger, lyseblå kaniner og søte troll med tre hoder. Hvor var de søte drømmene blitt av? Dette føltes tåpelig ut.

En dag skulle det heldigvis være slik igjen, det var hun sikker på. En dag skulle hun igjen danse i gatene, le høyt (bare fordi vinden kiler henne i nakken), smile (i tilfelle Gud kunne se henne) og synge høyt for å fortelle verden at nå er livet herlig! En dag, bare ikke i dag -ikke i natt. I natt skulle hun holde seg våken, helt til kroppen tvang henne inn i en tung søvn der verken drømmer eller mareritt fantes.

Enya – Only Time

Nå drar jeg til bergen baby --> Roadtrip og hyttetur med superkoselige folk :) YAY!

jeg er merkelig..........
...noen burde forske på meg.

Det som ikke dreper deg, gjør deg bare sterkere heter det.

Hvorfor føler jeg meg så svak og sliten nå da?

Og hvorfor kan jeg ikke bare si ting slik de er, innrømme hva jeg tenker og trenger, slutte å stenge meg selv inne i denne boblen jeg har laget meg?

Av og til forstår jeg meg ikke

på meg selv.

Biffy Clyro – Machines

Lykkerus<3

DuGjørMegGlad<3

Det var så ubeskrivelig vakkert at jeg ikke visste helt hva jeg tenkte og følte.

Det var kaldt, mørkt og bakken var fuktig.
Føttene skrek etter varme,
kroppen skalv og ville inn igjen.

Jeg ble en liten stund likevel, danset til himmelen, blunket til stjernene. Du lo av meg. Jeg lo også.
Det var merkelig, det var nydelig.

Alt sammen.

å lage indianerbånd, 

male seg i ansiktet 

og løpe rundt i skogen er kjekt.

Å grille pølser med pinnebrød, brenne  marshmallows og poppe popcorn på bål er også kjekt.

Da er det helt ok når man kan gjøre alt dette uten å bli kalt barnslig 

og samtidig få betalt for det! :) 

I dag er det sol ute og det er ferietid. Tattoveringen min har snart grodd ferdig og jeg hører Regina Spektor på spilleren jeg endelig fant frem fra loftet.

Nå mangler jeg bare en god bok, reiseradioen og en velkjent utsikt og så er følelsen komplett. 

Jeg lengter etter sommeren... 

....etter sjøen og måkeskrikene.                                   Jeg lengter etter sørlandet.

...savner deg også pus! Mye mer enn jeg var klar over, tusen takk for at du får meg til å innse det <3 bare synd du drar med en gang, jeg vil så gjerne ha ferien med deg, spise smulpaj, drikke eplevin, se på film i sofaen under pledd og spoone hele natten til du fysisk sparker til meg for å få meg opp. Jeg savner våre slakke morgener, tur i nærmiljøet i i allslags vær og med kameraet parat! Jeg savner å sitte inni en liten grotte i fjellet mens det regner og drypper rundt oss.... Jeg lengter etter snakking om natten når begge egentlig burde sove, sladder, latter, tull og himling med øynene. Jeg savner alt, jeg savner deg, jeg savner oss.

Kos deg i det store utenforland, men kom fort hjem til meg igjen! 

Lengting er ikke min sterkeste side, 

det spiser meg opp innvendig...

...den eneste jeg vil skal spise meg,

det er deg...