Det var så ubeskrivelig vakkert at jeg ikke visste helt hva jeg tenkte og følte.

Det var kaldt, mørkt og bakken var fuktig.
Føttene skrek etter varme,
kroppen skalv og ville inn igjen.

Jeg ble en liten stund likevel, danset til himmelen, blunket til stjernene. Du lo av meg. Jeg lo også.
Det var merkelig, det var nydelig.

Alt sammen.