12 turer, 18 kvelder. Det føles som tusen turer og et år, minst!

Ingenting skjer, jeg ender hver kveld opp foran tredøren i det gule huset, like hel, bare litt overrasket, en smule glad og relativt sint og oppgitt. 12 kvelder, alene i gater som ikke har gatelys engang. Skoger der månelyset ikke trenger inn, sletter der det bare er meg og et evig ekko og milliarder av gressstrå. Håpløst alt sammen, jeg er jo "trygg". Visstnok.