I morgen er det den 15.desember. Onsdag 15. desember. ”Hva så?” tenker du kanskje. ”ååh, BigBang-konsert” vil noen andre tenke. 

Bigbang – Play Louder

Vel, right now, og egentlig i det hele tatt, er det ikke det den 15. er symbolet på for meg. Den 15. (ja, nå har jeg skrevet det 4 ganger…), er bare dagen som skulle vært, dagen der det skulle skje.

Slik føler jeg meg for tiden, av og til

Så klart skjer ikke ting slik jeg vil,

eller når jeg vil.

Den 15. ble flyttet frem,

TO ganger…

Til når?

Hemmelig.

Jeg tror ikke du husker hva som skulle skje den 15. Du har GARANTERT glemt det! Eller så har du bare glemt å bry deg.
Jeg vet du ikke vet det har blitt flyttet, du har ikke spurt. Jeg kunne sikkert fortalt deg det, men jeg er lei av å mase og klage og å være den som tar ting opp, alltid.

Jeg er egentlig ganske sikker på at hun vet hva som skulle skje den 15. Hun har bare glemt det i alt det andre.

 Jeg bærer min maske veldig bra, bedre enn jeg tror selv, bedre enn jeg trodde jeg var i stand til.