Amanda Ghost – Cellophane

Tenk deg det, å føle at du er konstant pakket inn i gjennomsiktig plast. Folk kan se deg, de kan ta på deg og de tror de hører deg. Se for det hvor utrolig mange detaljer som forsvinner når det skal fraktes gjennom lag på lag med knitrende cellofan. Ord som så gjerne vil forklare følelser og meninger, små trekk på en kropp og i et ansikt som så gjerne vil bli lagt merke til og verdsatt. 

Jeg tror det man helst vil, hvis man er pakket inn i cellofan, er å treffe en som kan pakke deg opp og slippe deg ut, 

uten spørsmål som krever lange svar. 

Bare slippe meg ut!