I dag forsov jeg meg, med nesten en hel time. 

Videre mistet jeg TO busser, med rundt 10 sekunders margin bare fordi jeg gikk ned til den ettersom jeg hadde to minutter på meg til å gå 30 meter. Aldri undervurder bussen, den kan komme når du minst venter det!

Så klart førte dette til at jeg knakk gråtende sammen på busstoppet (før jeg heldigvis (!) ble plukket opp av verdens beste og fikk skyss til byen)

()

                                                                                                                                                          

Her presterer jeg å gå på tryne TRE GANGER på vei til bussen fordi det er glatt og jeg går raskere enn jeg kanskje burde, fremdeles med tårene i halsen. Jeg kommer på skolen, våt og kald, og innser jeg har glemt matpakken min hjemme. Kan jeg få gråte nå?

Klokken er ikke 9 enda, dette er VIRKELIG ikke min dag.

 So far, vel og merke.