Det er få ting som letter får meg til å gråte enn ord fylt med ærlighet og kjærlighet. Og selv om disse ordene nå er over et år gamle får de meg om og om igjen til å gråte når de plutselig en dag dukker uventet opp. Alene, med tårer trillende nedover kinnene og nesen snufsende som om jeg var dødssyk med influensa kjenner jeg en utrolig vakker trygghet og nærhet bre seg i kroppen. Jeg blir varm og glad og tar meg selv flere ganger i å både smile og le av disse enkle men akk så nydelige ord. Det er noe spesielt...

Sometimes føler jeg at jeg er on the top of the world, og ja: det føles great! 

Sidene begynner å bli krøllete, slitt. Noen mer enn andre. De har merker etter både gamle og nye tårer. Jeg kjenner jeg gleder meg til de blir ordentlig gamle og jeg skal ta dem frem, mimre og gråte tårer ned på minst 60 år gamle inntørkede tårer. Gud, jeg er heldigere enn jeg tror, og lykkeligere enn jeg klarer å fremstille meg selv.
Ferie, det skal nå bli utrolig deilig!

Hear hear!: Imogen Heap – Just For Now