Den dagen dro han sin vei. Ikke skulle han langt avgårde og ikke skulle han bli lenge, men bort det skulle han. Ønsket om å bare reise uten mål og uten planer lå og ulmet i magen, men denne gangen var desverre mulighetene små. Hyttetur med to nære, to overnattinger og en drøm: frihet.

Å leve i en boble et par dager ville gjøre ham godt, men dypt inne i seg selv visste han at han ikke kom til å slappe helt av. Han hadde ikke et sted hvor han kunne slippe alt og bare flyte, det fantes ikke noe sted hvor han kunne puste ut og senke skuldrene, om så bare for noen sekunder. Og om det stedet hadde eksistert en gang, så klarte han ikke finne det nå. Det var for mye "surr" i veien, som folk sa. 

Nå skulle han i hvert fall dra sin vei,
koble ut,
smile
og prøve å nyte livet

så mye som mulig,
for noen dager i hvert fall.